fredag 24. april 2009

Tango, regneark og tidsreiser

Jeg har fortsatt å danse tango, og gjør sakte fremskritt. Læreren sa jeg hadde god teknikk, men var likevel ikke helt fornøyd. "Det må være som et hav mellom dere", sa han. "Det må flyte mer?", spurte jeg etter et kort, mentalt oppslag i hva havet symboliserer. "Nei, som et hav. Det kan ikke forklares bedre.", var svaret.

En annen gang ba han meg danse forran klassen, og mente etterpå jeg danset som et regneark. Han kunne se hvordan jeg kalkulerte neste bevegelse, og satte trinnene sammen til en sekvens. Da jeg innrømmet jeg var informatiker, lyste han triumferende opp og lo. "Jeg visste det!".

I en tango-time noen uker tilbake fikk jeg en veldig god danseopplevelse. Jeg tror jenta ledet, og musikken var en rolig Sinatra-sang. Plutselig merket jeg at jeg oppnådde en transcendental tilstand, hvor dansen og musikken ble ett. Sangen tok meg tilbake i tid, og jeg fikk en følelse av å være i Acapulco eller Casablanca. Nydelig.

En tilsvarende opplevelse hadde jeg på barberer Robert sin herresalong. Han er en eldre, hvithåret mann som kjører gammel stil. Butikken har et antikvariatisk kassaapparat, som sammen med telefonen kunne passet inn i en film noir. Og ingenting bryter stilen. Jeg satt og ble barbert på gammelt vis, og stirret opp på en gammel klokke som hang på veggen. Da reiste jeg igjen i tiden, og følte meg som Robert Mitchum som venter på Jane Greer i filmen Out of the Past. En totalt avslappet fortryllelse!

Idag prøvde jeg ballett. Det var helt motsatt. Her var det ingen krav om å improvisere flytende bevegelser. Her ble det ropt opp en posisjon, og man gikk i posisjonen. Stillingene var tilsynelatende helt uavhengige av hverandre, som et endelig sett med atomiske operasjoner. Man kom mellom dem ved å ta en andregrads interpolasjon.

Litt pinlig var det at jeg var den eneste som ikke forsto sveitsertysk, og da læreren fant det ut gikk resten av timen på engelsk. Og delvis fransk, som tydeligvis er standard i ballett. Timen var god trening for balansen, og som tøying av bena. Og jeg trenger forbedring på begge områdene.

Jeg har oppdaget et kult utested her i Zürich (takk til Eivind!), og har flere på listen over steder som skal besøkes. Et av dem heter Acapulco, og jeg kan ikke annet enn å si jeg har store forventninger!

søndag 12. april 2009

Badminton og tilhørighet

Hver onsdag spiller jeg badminton med Sabrina. Det er faktisk veldig gøy, og etterhvert som jeg blir bedre øker min respekt og begeistring for sporten. Morsomt er det også at siden hun er bedre enn meg, behøver jeg ikke å holde tilbake. Konkurranseinstinktet får fritt spillerom!

Sist gang delte vi bane med to sveitsere, som etterhvert foreslo at vi spilte double. Selv om de var veldig nøye på å følge alle reglene, og ikke tillot et mer pragmatisk regelsett, viste det seg raskt at de ikke var så veldig gode. Dette kombinerte de med en veldig høflig spillestil, hvor hovedmålet syntes å være å holde ballen i luften.

Jaja, tenker jeg, jeg får spille litt slemt og kynisk, så vekker jeg nok konkuranseinstinktet deres. Og dermed begynner jeg å straffe dårlige server, og smashe når muligheten byr seg, slik jeg håper de skal gjøre. Det viser seg imidlertid fånyttes; deres konkurranseinstinkt er begravd bak en kombinasjon av sveitsisk og feminin høflighet.

Etterpå rusler jeg tilbake til ETH, og en følelse av tilhørighet slår rot. Jeg liker virkelig Zürich, og jeg begynner å forstå hvorfor. Dette er en by som er rolig som Trondheim, på størrelse med Oslo, og med et kulturtilbud til en storby (jeg vil tippe København). Her kan jeg høre verdenstjerner som Thomas Hampson synge opera flere ganger i uken! Her møtes fastlands-EU's tre største land i en smeltedigel av kulturer, som likevel beholder et søtt, sveitsisk særpreg. Noen timer unna finner uovertruffen natur, og en dagstur med toget kan bringe meg til de fleste land i Europa. Jeg synes det er rart å tenke at jeg ikke skal bo her for alltid. At jeg etter all sannsynlighet kommer til å ende opp i Oslo. Konklusjonen er at jeg igjen søker jobb i Zürich...

lørdag 4. april 2009

Beretninger fra en jobbsøker

Ah. Blomsterlukt, fuglesang og behagelig sol gjennom et tynt skydekke. Våren har kommet til Zürich!

Jeg sitter på balkongen. Olivier er ikke hjemme, så jeg bruker leiligheten nesten som den var min. Her sitter jeg, ser på blomstene i hagen, og venter. Venter på at en drosje skal komme fra flyplassen med bagasjen min.

Flyet fra Torp var veldig forsinket grunnet tett tåke, og jeg rakk akkurat Zürich-flyet ved å spurte fra gate til gate. Det klarte ikke bagasjen min. Når drosjen kommer skal jeg gå og kjøpe en flaske billig Riesling fra området. Vin er det eneste som mangler akkurat nå. Da er livet ganske godt!

Våren kom mens jeg var i Oslo, på jobbintervju hos BBS og Telenor.

Hos BBS var det en full dag med tester, for min del fra åtte om morgenen til syv på kvelden. Det var personlighetstester, gruppeoppgaver, case og intervjuer. Noe minnet som Eksperter i Team, men alt var veldig profesjonelt utført. Det eneste som manglet var faglige spørsmål. Men jeg antar de har vurdert meg faglig ut fra det første intervjuet, og nå bare er interessert i den kandidaten som passer best personlig. Det var fem stykker som konkurrerte om én trainee-stilling, og jeg får svar uken etter påske.

Hos Telenor hadde jeg søkt en sommerjobb, men de var vel så interessert i at jeg søkte på en fast jobb. Så intervjuet der handlet om begge mulighetene. De spurte masse faglige spørsmål, blant annet om hva jeg gjorde i Under Dusken. Og de fortalte interessante ting om Telenor. Sammen med praktbygget deres på Fornebu ble jeg veldig imponert!

På slutten av intervjuet ba de om to minutters timeout, og gikk ut av rommet. Da de kom tilbake tilbød de meg sommerjobb på stedet. Det takket jeg ja til. Videre håper de å tilby meg fast jobb, men det er en større prosess. Endelig svar på den får jeg også litt etter påske. En fast stilling vil i så fall være istedet for sommerjobben.

Så uansett hva som skjer, blir det en sommer på Fornebu. Om jeg pendler inn fra Tønsberg, eller finner et billig sted i Oslo, har jeg enda ikke bestemt. Jeg har jo god tid. Det deilige er at sommeren er sikret!