Tango, regneark og tidsreiser

Jeg har fortsatt å danse tango, og gjør sakte fremskritt. Læreren sa jeg hadde god teknikk, men var likevel ikke helt fornøyd. "Det må være som et hav mellom dere", sa han. "Det må flyte mer?", spurte jeg etter et kort, mentalt oppslag i hva havet symboliserer. "Nei, som et hav. Det kan ikke forklares bedre.", var svaret.

En annen gang ba han meg danse forran klassen, og mente etterpå jeg danset som et regneark. Han kunne se hvordan jeg kalkulerte neste bevegelse, og satte trinnene sammen til en sekvens. Da jeg innrømmet jeg var informatiker, lyste han triumferende opp og lo. "Jeg visste det!".

I en tango-time noen uker tilbake fikk jeg en veldig god danseopplevelse. Jeg tror jenta ledet, og musikken var en rolig Sinatra-sang. Plutselig merket jeg at jeg oppnådde en transcendental tilstand, hvor dansen og musikken ble ett. Sangen tok meg tilbake i tid, og jeg fikk en følelse av å være i Acapulco eller Casablanca. Nydelig.

En tilsvarende opplevelse hadde jeg på barberer Robert sin herresalong. Han er en eldre, hvithåret mann som kjører gammel stil. Butikken har et antikvariatisk kassaapparat, som sammen med telefonen kunne passet inn i en film noir. Og ingenting bryter stilen. Jeg satt og ble barbert på gammelt vis, og stirret opp på en gammel klokke som hang på veggen. Da reiste jeg igjen i tiden, og følte meg som Robert Mitchum som venter på Jane Greer i filmen Out of the Past. En totalt avslappet fortryllelse!

Idag prøvde jeg ballett. Det var helt motsatt. Her var det ingen krav om å improvisere flytende bevegelser. Her ble det ropt opp en posisjon, og man gikk i posisjonen. Stillingene var tilsynelatende helt uavhengige av hverandre, som et endelig sett med atomiske operasjoner. Man kom mellom dem ved å ta en andregrads interpolasjon.

Litt pinlig var det at jeg var den eneste som ikke forsto sveitsertysk, og da læreren fant det ut gikk resten av timen på engelsk. Og delvis fransk, som tydeligvis er standard i ballett. Timen var god trening for balansen, og som tøying av bena. Og jeg trenger forbedring på begge områdene.

Jeg har oppdaget et kult utested her i Zürich (takk til Eivind!), og har flere på listen over steder som skal besøkes. Et av dem heter Acapulco, og jeg kan ikke annet enn å si jeg har store forventninger!