Jeg sitter på lesesalen og jobber, og går så ut for å kjøpe en iskaffe på automaten. Min plutselig fraværende tekniske kompetanse (jeg er jo bare en ingeniør) fører til at jeg betaler, og ikke får noe tilbake. Greit nok, det har skjedd i Norge også, selv om det da var maskinens skyld (ting som skulle bli dyttet over kanten ble ikke det). Jeg biter i meg en ikke-eksisterende irritasjon, og forbereder meg på at livet går videre uten kaffe.
Vel, så kommer den sveitsiske hjelpsomheten. En dame ser det, og kommer bort og snakker sveitsertysk med meg. Ikke helt i det pratsomme hjørnet forklarer jeg det som skjedde på engelsk. Hun ber meg vente, låser seg inn på kantina, og gir meg en iskaffe derfra.
Du verden... Små lyspunkt på lesesalen!
"There's too much coffeine
in your bloodstream
and a lack of real spice
in your life"
tirsdag 24. februar 2009
torsdag 19. februar 2009
Båt søker jobb
Jeg har i det siste søkt en del jobber. De fleste har skjemaer på nett, som man skal fylle ut. De er veldig lite nyttige for nyutdannede, men det er nå slik det er. Jeg har søkt, sortert etter minneaksesstid:
UBS sendte meg en test jeg skulle ta på nett. Det var først prosentregning i 21 minutter. Med bedriftsøkonomi og inflasjon som tema. Spørsmål som "Hvor mange prosent økte firma X omsetningen fra 2005 til 2006?", med en pen graf ved siden av. Det gikk i begynnelsen greit, men etter noen spørsmål tok det helt av, og tiden ble for kort. Prosentregning er definitivt ikke min ting.
Andre del var logikk, også 21 minutter, med 18 spørsmål om hvilken figur som passet inn i en rekke av lignende figurer. Her gikk det unna, og jeg håper jeg gjorde det anstendig på den testen.
Men jeg var litt sur etterpå. Hvor mye vektlegger de prosentregning før de ansetter en programmerer?
Alle skjemaene har til felles at de ikke lar meg sende inn noe som virkelig betyr noe. De fine ordene i attestene mine og karakterutskriften med alle de forskjellige bokstavene forblir en hemmelighet.
Jaja, kanskje de tar kontakt og spør etter mer info. De som ikke vet om min skammelige prosentregning...
- CERN
- NTNU
- Credit Suisse
- UBS
- Motorola
- Norsk Sikkerhetsmyndighet
- Thales
- Google (både Zürich og NY)
- IBM
- Sun
- Signicat (Oslo og Trondheim)
- BBS
- Telenor
- DnB NOR
- Opera
UBS sendte meg en test jeg skulle ta på nett. Det var først prosentregning i 21 minutter. Med bedriftsøkonomi og inflasjon som tema. Spørsmål som "Hvor mange prosent økte firma X omsetningen fra 2005 til 2006?", med en pen graf ved siden av. Det gikk i begynnelsen greit, men etter noen spørsmål tok det helt av, og tiden ble for kort. Prosentregning er definitivt ikke min ting.
Andre del var logikk, også 21 minutter, med 18 spørsmål om hvilken figur som passet inn i en rekke av lignende figurer. Her gikk det unna, og jeg håper jeg gjorde det anstendig på den testen.
Men jeg var litt sur etterpå. Hvor mye vektlegger de prosentregning før de ansetter en programmerer?
Alle skjemaene har til felles at de ikke lar meg sende inn noe som virkelig betyr noe. De fine ordene i attestene mine og karakterutskriften med alle de forskjellige bokstavene forblir en hemmelighet.
Jaja, kanskje de tar kontakt og spør etter mer info. De som ikke vet om min skammelige prosentregning...
mandag 16. februar 2009
Tango på tysk
Jeg har en stund forsøkt, om enn noe halvhjertet, å finne en partner å danse tango med. Det endte imidlertid med at en jente jeg spurte, som selv allerede hadde funnet en partner, fant en jente til meg. Ikke dårlig!
Idag var første dag, og jeg var den eneste som kunne. Det var imidlertid ikke noe problem, siden det ser ut til at sveitsere er mye flinkere til å bytte partner enn nordmenn. Overraskende nok var det imidlertid også her flere gutter en jenter.
Undervisningen var på sveitsertysk, men jeg forstod overraskende mye. Man kan gjette seg til en del, når man ser meningen demonstrert samtidig. Og jeg begynner å lære meg hvordan jeg kan oversette de sveitsiske lydene slik at jeg ender opp med noen som likner høytysk.
Småpraten gikk på høytysk. Det gikk overraskende bra, grammatikalsk sett. Det er begrenset hvor avanserte setninger jeg klarer å konstruere samtidig som jeg prøver å variere skrittene etter musikken. Noen av sangene de spilte hadde en underlig takt, jeg er nesten helt sikker på at det var for mange slag i noen av taktene!
Vel, en liten start. Neste gang er på lørdag.
Idag var første dag, og jeg var den eneste som kunne. Det var imidlertid ikke noe problem, siden det ser ut til at sveitsere er mye flinkere til å bytte partner enn nordmenn. Overraskende nok var det imidlertid også her flere gutter en jenter.
Undervisningen var på sveitsertysk, men jeg forstod overraskende mye. Man kan gjette seg til en del, når man ser meningen demonstrert samtidig. Og jeg begynner å lære meg hvordan jeg kan oversette de sveitsiske lydene slik at jeg ender opp med noen som likner høytysk.
Småpraten gikk på høytysk. Det gikk overraskende bra, grammatikalsk sett. Det er begrenset hvor avanserte setninger jeg klarer å konstruere samtidig som jeg prøver å variere skrittene etter musikken. Noen av sangene de spilte hadde en underlig takt, jeg er nesten helt sikker på at det var for mange slag i noen av taktene!
Vel, en liten start. Neste gang er på lørdag.
fredag 13. februar 2009
Utlendinger i utlandet
Idag var siste dag med tyskkurs. Vi så filmen "Das Boot". Jeg har sett den før, men synes den er veldig bra. Denne gangen var det imidlertid med tyske undertekster. Det skulle man tro var enkelt å gjøre bra, men av en eller annen grunn hadde de valgt å oversette de engelske tekstene, eller den engelske dubbingen, tilbake til tysk. Så det var ingen direkte sammenheng mellom det de sa i filmen, og hva som sto i stripen under. Noen ganger kom det til og med tekst uten at noen i det hele tatt snakket. Det var litt irriterende.
Kurset har deltagere fra hele verden. I det siste har jeg vanket med en historiker-filosof fra Nederland, en politikk-studerende brite, en norsk ingeniør, og to som studerer business, henholdsvis en fransk jente og en gutt fra Uganda. Han er imidlertid unntaket, da det er svært få afrikanere på universitetet. Imorgen er det en slags inndrikking. I likhet med visse seremonier i Trondheim, skal man på en bar-runde samle kvitteringer, og gruppen med flest vinner. Da treffer jeg antagelig enda flere land.
De fleste samtalene foregår på engelsk, og det passer meg bra. En del tyske samtaler kan bli litt kjedelige, ettersom ingen kan språket godt nok til å uttrykke særlig avanserte tanker. Det blir mye prat om hva man studerer, eller hva som er spesialiteter i hjemlandet. Selvfølgelig er det viktig å øve seg i å snakke tysk, men jeg tenker det er enda viktigere å øve seg i å snakke med mennesker. Bah, dårlig unnskyldning.
Mye av det sosiale finner sted på ETH sin café, bQm (bekvem). Den er faktisk veldig hyggelig, og har panoramautsikt over byen. Dette kombinert med noe som i Zürich er uslåelige priser, og musikk etter min smak, gjør stedet perfekt. Her kan jeg gå, og plutselig møte noen jeg kjenner. Det skjedde igår, hvor jeg traff på to sveitsiske venner, og endte med å snakke tysk med dem hele kvelden. Når bare jeg snakker dårlig tysk, er det selvfølgelig mye lettere å ha en interessant samtale.
I kveld inviterte Olivier meg igjen på middag, og jeg snakket tysk med ham og Karin, kjæresten hans, i flere timer. Det fungerte bra, inntil vi begynte å snakke om det jeg studerer. For å omtale de fine distinksjonene i fagfeltet mitt, ble min beherskelse av tysk for dårlig. Jeg endte med å bli ganske frustrert fordi jeg hverken forstod spørsmålene, eller kunne svare på dem når jeg fikk dem forklart. Da er det greit å ha engelsk i bakhånd.
Kurset har deltagere fra hele verden. I det siste har jeg vanket med en historiker-filosof fra Nederland, en politikk-studerende brite, en norsk ingeniør, og to som studerer business, henholdsvis en fransk jente og en gutt fra Uganda. Han er imidlertid unntaket, da det er svært få afrikanere på universitetet. Imorgen er det en slags inndrikking. I likhet med visse seremonier i Trondheim, skal man på en bar-runde samle kvitteringer, og gruppen med flest vinner. Da treffer jeg antagelig enda flere land.
De fleste samtalene foregår på engelsk, og det passer meg bra. En del tyske samtaler kan bli litt kjedelige, ettersom ingen kan språket godt nok til å uttrykke særlig avanserte tanker. Det blir mye prat om hva man studerer, eller hva som er spesialiteter i hjemlandet. Selvfølgelig er det viktig å øve seg i å snakke tysk, men jeg tenker det er enda viktigere å øve seg i å snakke med mennesker. Bah, dårlig unnskyldning.
Mye av det sosiale finner sted på ETH sin café, bQm (bekvem). Den er faktisk veldig hyggelig, og har panoramautsikt over byen. Dette kombinert med noe som i Zürich er uslåelige priser, og musikk etter min smak, gjør stedet perfekt. Her kan jeg gå, og plutselig møte noen jeg kjenner. Det skjedde igår, hvor jeg traff på to sveitsiske venner, og endte med å snakke tysk med dem hele kvelden. Når bare jeg snakker dårlig tysk, er det selvfølgelig mye lettere å ha en interessant samtale.
I kveld inviterte Olivier meg igjen på middag, og jeg snakket tysk med ham og Karin, kjæresten hans, i flere timer. Det fungerte bra, inntil vi begynte å snakke om det jeg studerer. For å omtale de fine distinksjonene i fagfeltet mitt, ble min beherskelse av tysk for dårlig. Jeg endte med å bli ganske frustrert fordi jeg hverken forstod spørsmålene, eller kunne svare på dem når jeg fikk dem forklart. Da er det greit å ha engelsk i bakhånd.
søndag 8. februar 2009
Tango i Zürich
Denne helgen har jeg sittet med søknader, til sommerjobber gjennom IAESTE. Nå er de imidlertid ferdige (mangler bare en stressende utskrift/kopi/scanne/sende-sesjon imorgen tidlig). Jeg søker på jobber i Geneve (CERN), NATO sitt hovedkvarter i Brussel, universiteter i Sør-Korea og Hong Kong og hos Hitachi i Japan. Det blir spennende! Men jeg er ikke så veldig flink, eller glad i, å skrive søknader, så forhåpningene er ikke så høye.
Idet jeg er ferdig, banker Olivier på døren, og spør om jeg liker fisk. Naturligvis først etter å ha forsikret seg om at jeg har det bra, og har alt jeg trenger. Jeg har enda ikke vent meg til høfligheten, og vet enda ikke helt når slike spørsmål skal gjengjeldes. Vel, forrige gang han spurte om jeg likte noe, var det sjokolade. Og det endte med at jeg fikk en konfekteske. Denne gangen inviterte han meg på middag med kjæresten, som bor to etasjer lenger opp i bygningen. Det var veldig hyggelig.
I fine hjem klarer jeg imidlertid aldri helt å slappe av. Jeg har ikke manerene inne, og kan eksempelvis ikke bruke kniv og gaffel skikkelig. Slike ting irriterer meg, men de gangene jeg tenker på det er aldri tiden for å tvinge seg inn i en klønete innlæringsfase. Så jeg gjør det halvveis på min måte, og håper de ikke skjemmes for mye.
Men selv om jeg ikke slapper av, liker jeg det. God mat, god vin, en (om enn noe klønete formulert fra min side) samtale på tysk og Chopin på anlegget. Mmm...
Etter måltidet drar de for å danse tango, og jeg blir med for å henge i baren og se på stedet. Vi drar til vestkanten av Zürich, og etter litt unorsk parkering ankommer vi en stilfull sal, gammeldags og med store, purpurfargede gardiner. Rundt tredve par danser argentinsk tango der.
Etter å ha sett på det en stund, er jeg sikker. Tango må læres! Etter høstens kurs i selskapsdans, var tango favoritten. Her skal jeg finne et kurs i bare tango. Jeg nevnte Zürich sitt svar på kurs hos NTNUI for Olivier, men han var ikke sikker på om det var bra nok. - Det er som å lære å spille klaver, sa han. - Man må ha bra lærere fra første steg. Og jeg er jo enig. Så jeg skal finne ut hvem som har kurset, og han finner ut om det er bra. Ellers anbefaler han noe annet. Det blir uansett tango!
Idet jeg er ferdig, banker Olivier på døren, og spør om jeg liker fisk. Naturligvis først etter å ha forsikret seg om at jeg har det bra, og har alt jeg trenger. Jeg har enda ikke vent meg til høfligheten, og vet enda ikke helt når slike spørsmål skal gjengjeldes. Vel, forrige gang han spurte om jeg likte noe, var det sjokolade. Og det endte med at jeg fikk en konfekteske. Denne gangen inviterte han meg på middag med kjæresten, som bor to etasjer lenger opp i bygningen. Det var veldig hyggelig.
I fine hjem klarer jeg imidlertid aldri helt å slappe av. Jeg har ikke manerene inne, og kan eksempelvis ikke bruke kniv og gaffel skikkelig. Slike ting irriterer meg, men de gangene jeg tenker på det er aldri tiden for å tvinge seg inn i en klønete innlæringsfase. Så jeg gjør det halvveis på min måte, og håper de ikke skjemmes for mye.
Men selv om jeg ikke slapper av, liker jeg det. God mat, god vin, en (om enn noe klønete formulert fra min side) samtale på tysk og Chopin på anlegget. Mmm...
Etter måltidet drar de for å danse tango, og jeg blir med for å henge i baren og se på stedet. Vi drar til vestkanten av Zürich, og etter litt unorsk parkering ankommer vi en stilfull sal, gammeldags og med store, purpurfargede gardiner. Rundt tredve par danser argentinsk tango der.
Etter å ha sett på det en stund, er jeg sikker. Tango må læres! Etter høstens kurs i selskapsdans, var tango favoritten. Her skal jeg finne et kurs i bare tango. Jeg nevnte Zürich sitt svar på kurs hos NTNUI for Olivier, men han var ikke sikker på om det var bra nok. - Det er som å lære å spille klaver, sa han. - Man må ha bra lærere fra første steg. Og jeg er jo enig. Så jeg skal finne ut hvem som har kurset, og han finner ut om det er bra. Ellers anbefaler han noe annet. Det blir uansett tango!
Abonner på:
Innlegg (Atom)