Utlendinger i utlandet

Idag var siste dag med tyskkurs. Vi så filmen "Das Boot". Jeg har sett den før, men synes den er veldig bra. Denne gangen var det imidlertid med tyske undertekster. Det skulle man tro var enkelt å gjøre bra, men av en eller annen grunn hadde de valgt å oversette de engelske tekstene, eller den engelske dubbingen, tilbake til tysk. Så det var ingen direkte sammenheng mellom det de sa i filmen, og hva som sto i stripen under. Noen ganger kom det til og med tekst uten at noen i det hele tatt snakket. Det var litt irriterende.

Kurset har deltagere fra hele verden. I det siste har jeg vanket med en historiker-filosof fra Nederland, en politikk-studerende brite, en norsk ingeniør, og to som studerer business, henholdsvis en fransk jente og en gutt fra Uganda. Han er imidlertid unntaket, da det er svært få afrikanere på universitetet. Imorgen er det en slags inndrikking. I likhet med visse seremonier i Trondheim, skal man på en bar-runde samle kvitteringer, og gruppen med flest vinner. Da treffer jeg antagelig enda flere land.

De fleste samtalene foregår på engelsk, og det passer meg bra. En del tyske samtaler kan bli litt kjedelige, ettersom ingen kan språket godt nok til å uttrykke særlig avanserte tanker. Det blir mye prat om hva man studerer, eller hva som er spesialiteter i hjemlandet. Selvfølgelig er det viktig å øve seg i å snakke tysk, men jeg tenker det er enda viktigere å øve seg i å snakke med mennesker. Bah, dårlig unnskyldning.

Mye av det sosiale finner sted på ETH sin café, bQm (bekvem). Den er faktisk veldig hyggelig, og har panoramautsikt over byen. Dette kombinert med noe som i Zürich er uslåelige priser, og musikk etter min smak, gjør stedet perfekt. Her kan jeg gå, og plutselig møte noen jeg kjenner. Det skjedde igår, hvor jeg traff på to sveitsiske venner, og endte med å snakke tysk med dem hele kvelden. Når bare jeg snakker dårlig tysk, er det selvfølgelig mye lettere å ha en interessant samtale.

I kveld inviterte Olivier meg igjen på middag, og jeg snakket tysk med ham og Karin, kjæresten hans, i flere timer. Det fungerte bra, inntil vi begynte å snakke om det jeg studerer. For å omtale de fine distinksjonene i fagfeltet mitt, ble min beherskelse av tysk for dårlig. Jeg endte med å bli ganske frustrert fordi jeg hverken forstod spørsmålene, eller kunne svare på dem når jeg fikk dem forklart. Da er det greit å ha engelsk i bakhånd.